Om kunstverket
Tony Cragg valgte moloen i Bodø som stedet for sin skulptur. Dette har med hans interesse for grenseområder å gjøre. Moloen er et sted hvor sjø og land møtes, natur og bebyggelse. Verket består av syv steiner, skulpturer som hver synes å bære på en egen historie. Utgangspunktet for Craggs skulpturer er ofte at materialene omkring oss bærer i seg mange fortellinger, og at de reflekterer hvordan vår livsoppfatning blir gjort synlig i det som omgir oss.
Skulpturen er et møte mellom natur og teknologi, natur og kultur. På den ene siden kan vi se en kritikk av modernismens begrep om naturen som ressurs for velstand og materielle goder. På den andre siden kan vi i disse syv "hellige" steinene se en kobling mellom det sublime og det absurde, det opphøyde og det jordiske. Samtidig blir betrakteren spart for det selvhøytidelige i tradisjonell monumentalkunst.
Maaretta Jaukkuri
Om kunstverket:
Konseptet består i å visuelt styrke havnemuren med et antall naturlige steiner som gjennomhulles, delvis eller helt, med hull laget med industribor.
Hensikten er å bruke en industriell arbeidsteknikk og anvende den på et naturlig materiale på samme måten som naturlige forvitringskrefter produserer forandringer i materialer. Denne prosessen produserer et visuelt vakkert objekt som finner sin plass mellom det naturlige og det kunstige. Steinene har en veldig kompleks struktur. Utover det å tilby en opplevelse av å se himmelen og sjøen mellom steinene, kan steinenes forblåste plasseringsted også utnyttes til å produsere musikalske toner." .......................................................
Tony Cragg chose the breakwater in the centre of Bodø as the site for his sculpture. This choice reflects the artist's interest in boundaries. The breakwater serves as a point of connection between the sea and the land, between nature and human settlements. The sculpture consists of seven stones, each of which seems to have a story or a history connected to its appearance. The materials around us bear many stories within them, and they also reflect the way that our thinking is made visible in the shapes of the world.
The sculpture itself represents a meeting between nature and technology, or between nature and culture. On the one hand, we can read in it a critique of the Modernist view of nature as a resource for our well-being. On the other hand, we can think of the seven 'holy' stones in the context of culture, and detect in them a mingling of the sublime with the absurd, or of the exalted with the mundane. Simultaneously, the viewer is freed of the solemnity of traditional monumental art.