Den glömda staden

Av Jan Hafström (1996)

Om kunstverket

Den glömda staden er et ikke-sted, en scene bygget for noe som kunne ha hendt, men nå er den tom og venter på sin framtid. Grunnidéen i denne konstruksjonen synes å være dens tidsparadokser. Steinen, som det urgamle materiale, formes til noe som ligner både en ruin og grunnstrukturen i et bygg. Ruinen som begrep avspeiler en av romantikkens grunntanker om å kunne oppleve tid og rom i et kort øyeblikk av intuitiv klarhet.

Hele scenen er plassert i et landskap hvorfra man har vid utsikt mot fjorden og himmelen. Som mennesker er man plassert høyt oppe i landskapets formasjoner slik at man for et kort sekund har en følelse av å ha kontroll over sitt miljø. Samtidig blir man seg likevel bevisst at det finnes en trafikkert vei mellom plassen en har som betrakter og den vakre U-formede åpningen mellom fjellene mot havet. Vi er i en by som er glemt i tiden, som gjemmer seg i tidens komplekse foldninger.

Maaretta Jaukkuri

Når vi nå betrakter den endelige formen kan vi konstatere at den rommer i seg flere kunstarter. Her finnes skulpturelle elementer inspirert av indianerkulturen i Latin-Amerika. Her finnes stengulv, fritt gjenskapt som maleri, med aner tilbake til antikkens Grekenland. En liten trapp som leder ned under jorden er lånt fra Knossos på Kreta. Den store samlende rammen er det arkitektoniske, en ramme som har lånt elementer fra en rekke ulike hold: fra det historiske til det dagsaktuelle og helt private.

Oterstranda er et veldig spennende og suggestivt område. Å gå fra hovedveien og opp den lille grusveien nedenfor klippen, for så å klatre opp på baksiden for å nå det høyeste punktet... dette er en viktig del av opplevelsen. Fra fjelltoppen ser man ut over "staden" som var det en teaterscene. Landskapet som omringer anlegget er ubeskrivelig i sin storslagenhet. Det er verdens mest sublime landskap.

Vi har antydet noe om kompleksiteten i "staden", det mangfold av elementer fra ulike tider og steder som er innarbeidet i helheten. På denne måten har vi villet skape et bilde av erindringen, både det kollektive og det individuelle. Et symbol på at alle tider er nærværende her og nå. Vi tror ikke at det går an å orientere seg i nåtiden uten å ha kontakt med det forgagne, med sin egen historie.

Jan Håfström og Johan Celsing

............................................................................

The Forgotten Town is a non-site, a stage built for something that could have happened, but which is now empty, awaiting its future. The basic idea behind this construction seems to be its temporal paradoxes. Stone as the primordial material is shaped into something that resembles both a ruin and the basic structure of a building that is to be built: past and future exist in the present. The ruin as a concept reflects one of the fundamental ideas of Romanticism: to be able to experience time and space in a brief moment of intuitive clarity.

The whole scene is set in a landscape from which distant views open out onto the fjord and the sky. As people, we are placed high up in the formations of this landscape, so that for a brief instant we get the feeling of being able to control our environment. At the same time, however, we become aware that there is a busy road between where we stand as observers and the folded, U-shaped opening running between the fells and out over the sea. We are in a town that has been forgotten in time, one that is concealed within the complex folds of time.

Relaterte artikler