• Se alle
  • Billedkunst
  • Skulptur
  • Arkitektur
  • Natur
  • Annet
  • Kulturminner

Laurbærblad - Moskenes

Av Christina Iglesias (1994)

Om kunstverket

Laurbærblad-Moskenes er en bearbeidelse av inngangen til djevelgrotten, en hule som er naturens eget verk. Kunstneren har plassert en relieffvegg på begge sider av inngangen til hulen, som for å understreke dens mystikk og spesielle karakter. Denne omdannelsen av stedet til et kunstverk, sier noe om den menneskelige viljen til skjønnhet. Her er idéen om skjønnhet hentet fra naturens mønstre, former som i kraft av gjentagelsen danner et «landskap i landskapet», eller «et mønstret felt blant vegetasjonen». Møtet blir til en dialog i mange lag mellom natur og kunst, som strekker seg hinsides skulpturens rene tilstedeværelse til vår visshet om deres gjensidige avhengighet.

Planteformene på relieffene er gjentatt på en måte som minner om den måten kvinner lager tekstiler på, direkte myntet på værelser, på rom, hvor de oppleves som vakre og varme og behagelige. På disse relieffene viderefører planteformene dialogen mellom erfaringer av indre og ytre rom. Og betrakteren blir ikke stengt ute. Han blir tvert imot ønsket velkommen.

Maaretta Jaukkuri

..........................................................

Laurel Leaves-Moskenes is a re-marking of a natural site, an entrance to the naturally formed Devil's Churn. The artist has placed a relief wall on both sides of the entrance, thus wishing to signify its mystery and its value. The re-creation of the site as a work of art is about the human will to make things beautiful. The idea of beauty here is derived from the patterns of nature, the shapes and forms that by repetition form "a landscape within a landscape" as the artist has said, or, one could add, "a patterned field within the fields of vegetation". The encounter presents a layered dialogue between nature and art, reaching beyond the presence of the sculpture into our awareness of their interdependence.

The plant forms on the reliefs are repeated in a manner reminiscent of the way woman design textiles in direct relation to rooms, to spaces, in which their presence is felt as something that is beautiful, warm and soothing. On these reliefs the plant patterns continue the dialogue between the inner and outer spaces of experience. The site is not marked as something you should keep off. Instead it is an invitation and a welcome.

Relaterte artikler