Om kunstverket
Olafur Gislason har bygget et hus, et sted hvor besøkende kan oppholde seg en stund og meditere over det utsynet som åpner seg gjennom vinduene mot fjorden og fjellene. I denne scenen har kunstneren isolert betrakterens opplevelse av et kunstverk.
Huset blir et tilfluktsted for kontemplasjon, for vårt forsøk på å komme på det rene med både vår egen situasjon og verden omkring oss. Det blir også et sted for kommunikasjon mellom de besøkende som den omgivende naturen og kunstverket taler til. Vi blir fanget i en kontinuerlig diskusjon mellom folk som besøker huset. En grunnleggende kunsterfaring er lagt ned i den enkeltes fortolkning av det sette og erfarte, og i vår evne til å dele slike følelser og idéer. Individets refleksjon blir en del av en felles bevissthetsstrøm.
Maaretta Jaukkuri
..................................................................
Olafur Gislason has built a house, a place where visitors can stay for a while, and reflect upon the scene opening out beyond the large windows, out onto the landscape of the fjord and the mountains. In this scene he isolates the viewer's situation in an encounter with a work of art.
The house is a shelter for contemplation, and thus for the processes involved in our endeavour to become more aware both of our own situation and of the world around us. This is also a site for communication. Here the act of communication is changed to take place between the viewers, between those addressed by the surrounding landscape and the work of art. We are caught up in a continuous discussion between the people visiting the house. An essential experience of art is contained in the individual interpretation of the seen and experienced, and in our ability to share these emotions and ideas. Individual reflection becomes part of the collective stream of consciousness.